Sammen om positiv vekst

Profileringskoordinator Gunn Mari Rusten er glad i regionen sin, og forteller det gjerne høyt. Slikt blir det innflyttere av. - Vi har all grunn til å skryte av oss sjøl, forteller patrioten.

Gjøvikregionen har i fire år gjennomført et langsiktig profileringsprogram med et mål om å jobbe med omdømmet i regionen for å trigge befolkningsvekst og tilbakeflytting.  – Hvis vi sammenligner oss med lignende regioner, ser vi at regionen har behov for positiv vekst på flere områder, forteller Gunn Mari Rusten fra Gjøvikregionen. – Vi må rett og slett posisjonere oss som region, og så langt har vi vært altfor beskjedne. Vi må bygge intern stolthet, og deretter må vi rope høyt om den stoltheten.

Gode grunner for tilbakeflytting

Gunn Mari mener at regionen i litt for stor grad har vært opptatt av å klare seg selv, fordi behovet om å være mer synlig ikke har meldt seg. Før nå. – Vi har hele tiden hatt en velfungerende industri og et oppegående næringsliv, og slik sett klart oss fint. Men skal man stimulere til vekst, så må man ta tak, forteller Gunn Mari med et stort smil. Det bor et stort engasjementet i denne dama, som selv er tilbakeflytter etter en tur ut i verden.

– Jeg flyttet hjem for seks år siden, etter noen år på Lillehammer, i England og i Danmark. Jeg ville rett og slett hemmatt til familien og det som var kjent. Jeg synes selvfølgelig at det var en stor omveltning å flytte tilbake fra Århus til rolige Gjøvik, men man tilpasser seg jo. Og nå har jeg til og med endt opp på barndomsstedet mitt, Eina, ler hun godt og fortsetter. – Gjøvik har alltid vært byen min. Den er akkurat passe stor og man møter alltid på noen kjente. Folk er trivelige og det er enkelt å skape sosiale nettverk. Det som er trist er at mindre steder ofte gjør seg dårligere enn det de er, og at det kan bli en litt sånn ‘jøss, hvorfor i all verden har du flyttet dit’-mentalitet. Derfor må vi sørge for at det finnes gode grunner for tilbakeflytting, med gode aktiviteter og opplevelser. Her har vi mye å tilby både store og små. Vi har store konserter, urbane spisesteder, flotte kafeer og et livlig uteliv. Vi har full barnehagedekning, flust med idrettslag, store kompetansemiljøer, fine tomter og industri som konkurrerer på verdensbasis. All forskning viser at næringslivet søker dit hvor kunnskapen finnes, og slik har vi en unik posisjon i landet, med kompetanse-miljøer som Campus Gjøvik, Næringshagene på Kapp og Dokka, Bioforsk Apelsvoll og NCE Raufoss. Vi har inngått et samarbeid med flere av disse miljøene om synliggjøring og rekruttering nettopp fordi vi trenger den beste kompetansen vi kan få. Selv om 40 prosent av innbyggerne i Oppland fylke bor i Gjøvikregionen, står vi for 70 prosent av verdiskapningen.

Tilrettelegging for målgruppen

Det er spesielt par i etableringsfasen som er en yndet gruppe tilbakeflyttere. – Derfor må vi sørge for at ting er tilrettelagt for nettopp denne målgruppa. Vi må kunne tilby full barnehagedekning, gode oppvekstvilkår, tomter, boliger og fagmiljøer der nyetablerte får utviklet kompetansen sin og utnyttet kunnskapen de sitter med. Vi må synliggjøre de næringene vi er spesielt gode på, som vareproduserende industri, IT-teknologi, landbruk, kulturbasert næring og andre sterke miljøer! Vi vet også at unge tilbakeflyttere har vært ute i verden for å skaffe seg en utdannelse, gjerne på større steder enn det de kommer fra. Derfor må vi sørge for at vi kan tilby en liten del av livet de allerede har fått smaken på, med trendy kafeer, urbane spisesteder og spennende butikker. Det kreves modernisering for å bli sett på som attraktive, og der synes jeg Gjøvikregionen er godt i gang!  Samtidig må vi ikke prøve å bli større og mer urbane enn det vi faktisk er. Gjøvikregionen består i all hovedsak av bygder, men med Gjøvik som region-sentrum, bedyrer hun.

Utfordringene for en region av middels størrelse, er at man aldri kan markedsføre seg til å bli attraktiv om man ikke er det. Gjøvikregionen er attraktiv for mange, problemet er bare å få folk til å vite om alt som rører seg på denne sida av Mjøsa. – Tilbakeflyttere som ønsker seg tilbake tar ofte kontakt med meg for å få høre om jobbmulighetene som finnes her, og slik sett har vi en utrolig bra informasjonskanal ut mot de vi vil ha tilbake, forteller Gunn Mari. – Da gjør jeg det jeg kan for å vise til miljøene vi har og mulighetene som koker her.

Treff på Kapp 18. juni

18. juni arrangeres det tilflyttertreff på Kapp, med blant annet Gunn Mari i spissen, sammen med representanter fra regionalt næringsliv. Dette er en dag der potensielle tilflyttere kan bygge et nettverk til mennesker i samme situasjon, ulike næringer og gründervirksomheter. – Vi inviterer både næringsliv og potensielle tilbakeflyttere for å få ut informasjon til riktige målgrupper, smiler Gunn Mari. – Det er på tide at folk får vite hva de kommer til her! Og ikke minst at de får vite om behovet for rekruttering og ny kompetanse!