Sysselsetting etter utdanning

Vi blir flere med bachelor- og masterutdanning, men alle får ikke nødvendigvis en jobb som krever høy utdanning, viser SSBs prognoser av sysselsetting og arbeidsstyrke fram mot 2035.

Det blir færre sysselsatte i industrien, men også i petroleumsnæringen og i virksomhet knyttet til denne. I det offentlige og i tjenestenæringene går derimot sysselsettingen opp, ifølge prognosene.

Større behov for helsepersonell og håndverkere

Prognosene viser at sysselsettingen for personer med videregående opplæring innen helse- og omsorgsfag vokser, mens arbeidsstyrken med denne utdanningsbakgrunnen synker. Videre ser vi høyere vekst i arbeidsstyrken enn i sysselsettingen for en rekke fag på bachelor- og masternivå. Dette er fag der relativt få vil gå av med pensjon de neste årene, og de nye som kommer inn i arbeidsstyrken vil derfor i liten grad erstatte de som går av med pensjon.

For personer med andre helsefag på bachelornivå framskrives derimot veksten i arbeidsstyrken å være betydelig høyere enn for sysselsettingen, og vi kan derfor anta at denne gruppen i noen grad kan dekke de potensielle ubalansene for helse- og omsorgsfag på videregående nivå og pleie- og omsorgsfag på bachelornivå.

Høyere vekst for håndverksfag

SSBs tall viser at veksten i sysselsettingen er høyere enn arbeidsstyrken for personer med håndverksfag på videregående nivå. En aldrende befolkning mot 2035 øker behovet for helsepersonell. Framskrivingene viser at sysselsettingen for personer med videregående opplæring innen helse- og omsorgsfag vokser, mens arbeidsstyrken med denne utdanningsbakgrunnen synker.

For pleie- og omsorgsfag på bachelornivå framskriver vi en svak nedgang i arbeidsstyrken, mens sysselsettingen av denne gruppen framskrives å øke kraftig. For personer med andre helsefag på bachelornivå framskrives derimot veksten i arbeidsstyrken å være betydelig høyere enn for sysselsettingen, og vi kan derfor anta at denne gruppen i noen grad kan dekke de potensielle ubalansene for helse- og omsorgsfag på videregående nivå og pleie- og omsorgsfag på bachelornivå.

Framskrivingene viser en klar økning i sysselsetting for personer med bygg- og anleggsfag på videregående nivå og personer med håndverksfag. Andelen av arbeidsstyrken holder seg noenlunde konstant gjennom hele perioden for den første gruppen, mens nedgangen i gruppen av håndverksfag er betydelig. Dette innebærer voksende mangel for disse gruppene.