Fra utslipp til løsning: Raufoss vil bli verdens grønneste industripark

Vera møter oss i døren. Den lille teglsteinsbygningen som før var litt borte i masse bladverk har plutselig fått en kremplassering og troner på en pent ryddet bakketopp, rett foran et nybygg som oppføres for Nammo. Hele bildet illustrerer godt det som skjer i Industriparken nå: Det bygges og utvides i en eksisterende infrastruktur. Og det oppgraderes for å møte nye krav.

Planet 2030 – verktøyet som skal gi parken fortrinn

Vera Skjørli Hestnes ble ansatt som forretningsutvikler i Raufoss Industripark i 2025. En del av jobben hennes nå er å lede bærekraftssatsingen i parken. For at Raufoss industripark skal holde seg aktuell for leietakerne må også de forholde seg til FNs klimamål. En naturlig del av denne satsingen er å gi industrien som leier arealer her et så godt grunnlag som mulig med tanke på å nå bærekraftsmålene som er satt av FN.

«Planet 2030 er kort fortalt et verktøy for å nå delmål frem mot 2050, som er det seneste tidspunktet Norge skal være et lavutslippssamfunn.», forklarer Vera og uttdyper «Med dette prosjektet legger vi tilrette for at parken – og alle bedriftene som leier her, skal ligge i forkant i løypa mot å nå klimamålene i 2050. Planet 2030-prosjektet og målene under dette, er rigget slik at vi skal bli klimanøytral industripark innen 2040 og klimamålene i Planet 2030 er vårt mål på veien dit.»

Planet 2030 er et samarbeidsprosjekt mellom bedriftene i industriparken og er finansiert av industriklyngen NCE og Raufoss Industripark. Her har Raufoss-selskapene selv fått være med og bestemme hvilke mål som skal nås innen 2030. Det er satt så konkrete mål som mulig, slik at samfunnet rundt kan følge med og selv bedømme hvordan parken gjør det.

“«Dette tror vi at er et viktig og riktig virkemiddel, både for å motivere til å levere på målene, men også for å sikre transparens i prosjektet», mener Vera.”

Dette gjør parken

Det er bestemt fire fokusområder det skal leveres på gjennom Planet 2030. I alt 20 mål er satt. Det er for eksempel behov for ny infrastruktur og nye forretningsmodeller for å få til gjenbruk og deling av overskuddsvarme. Det jobbes også med en oversikt over kollektivreiser og transport, for å nå målet om en betydelig større andel fossilfri pendling. Og det jobbes med et felles logistikksenter for bedriftene i parken.

«Vi er allerede igang med tiltak på 11 av målene – og naturlig nok krysser flere av de hverandre.», forteller Vera og illustrerer det med det målet som kanskje kommer til å synes mest for folk i og rundt industriparken: «Logistikksenteret vi planlegger gjør at vi kan tilrettelegge for mer miljøvennlig og effektiv logistikk som vil bidra til redusert utslipp fra både interntrafikk og tungtransport.»

Vera viser skissen på drømmescenarioet – et gigantisk logistikksenter og lager som kan huse mange av varene som kommer med tungtrafikken. Logistikksenteret har pauserom og café for lastebilsjåfører, verksted for bilene deres og ladestasjoner for el-lastebiler. Her kan du lese mer om logistikksenteret.

«At det er gode lademuligheter for lastebiler i logistikksenteret er jo en faktor som krysser målet vi har om å redusere utslippet fra tungtransporten.» Forteller Vera. «Her jobbes det allerede med testreiser med elektrisk tungtrafikk fra kaia i Oslo. Vi er superheldige og har fått med oss både Volvo, Totentransport og Oslo Havn på pilotprosjektet – alle tre aktørene er også opptatt av å få dette til å fungere, for sitt eget klimaregnskap. At de kan gjøre satsingen og testingen sammen, gjør totalpakken mye billigere og smidigere. Vinn-vinn for alle.»

Se video om pilotprosjektet

Med det nye logistikksenteret, vil tungtransporten slippe å bevege seg inn i parken. Lagerarealene vil også kunne begrenses i parken og heller samles ett sted, som gjør lagerkapasiteten og mottaket mer fleksibel for bedriftene.

Med felles ambisjon vil det også gjøre det enklere å samarbeide. Samarbeidet gjør det også mer realistisk å faktisk nå målene som er satt.

Kraft – både en utfordring og en mulighet

Samtidig som parken vokser og egentlig har behov for mer kraft, har Raufoss industripark lagt et krav på seg selv om å begrense kraftforbruket. Planet 2030 har gjort at bedriftene i parken har kunnet se på en ordning som kan løse noe av kraftutfordringen i parken.

«Aktørene i parken og Elvia jobber med noe vi kaller «effektnøytral tilknytning». Det vil si at om en bedrift får til å spare 2 MW strøm, kan for eksempel en annen bedrift i parken, som har et nytt kraftbehov, få tilgang på de 2 MWene.», forklarer Vera.

“«Det ligger jo mye goodwill mellom bedriftene her, for å få til dette, men det at vi alle har det samme hovedmålet her, gjør det faktisk mulig», smiler Vera.”

I tillegg til den effektnøytrale tilknytningen ser parken på flere andre tiltak som vil begrense behovet for strøm.

«Vi ser blant annet på en løsning for å bruke spillvarmen til oppvarming av parken» forteller Vera. «Her vil vi jo kunne spare en god slump med strøm.»

I tillegg jobbes det med enøk-tiltak i samarbeid mellom bedrifter og det ses på muligheten for en energi-bank.

Hva må til for å lykkes?

«Klimamålene noe alle bedrifter i Norge må forholde seg til, det å få hjelp og støtte fra nabobedrifter gjør jo jobben lettere for den enkelte bedrift. Hensyn til fellesskapet og ønske om en delingskultur er nok også litt motivasjon for å lykkes med å ligge litt foran klimamålene her i parken.» mener Vera.

Vera har god kjennskap til både parken og mange av bedriftene her, etter 20 år som ingeniør i flere av bedrifter i industriparken. Det gjør at hun også har god oversikt over mulighetene på tvers av bedriftene. Hun vet også hvor viktig det er at en satsning, som denne, er relevant med tanke på den faktiske hverdagen til bedriftene som er med. Hverdagen endrer seg. Det betyr at Planet 2030 også må være justerbar.

«Planet 2030 er et levende prosjekt – det tror jeg er en styrke. Vi har hele tiden hovedmålet vårt om å bli klimanøytral industripark innen 2040. Vi har fått mer kunnskap siden vi startet prosjektet og har derfor allerede justert noen av målene. Blant annet for å møte endringer i bedriftene og samfunnet», forklarer hun.

Planet 2030 – et konkurransefortrinn

«I tillegg til at vi selvfølgelig ønsker å jobbe mot en så klimanøytral park som mulig, handler jo dette også om vår konkurransedyktighet som industripark», forklarer Vera. «Vi ønsker jo å være den fortrukne adressen for bedriftene vi har her. Det bør være et enkelt regnestykke å bli med på satsingen vi gjør. Ikke bare fordi at vi har rigget opp Planet 2030, men også fordi vi allerede har en etablert infrastruktur som gjør det lettere å ta klimajobben her, enn å ta den alene på en ny adresse.»